publicerad: 2015
kollektivist
kol·lekt·iv·ist
[‑is´t]
substantiv
~en ~er kollektivism
| Singular | |
|---|---|
| en kollektivist | obestämd form |
| en kollektivists | obestämd form genitiv |
| kollektivisten | bestämd form |
| kollektivistens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kollektivister | obestämd form |
| kollektivisters | obestämd form genitiv |
| kollektivisterna | bestämd form |
| kollektivisternas | bestämd form genitiv |


