publicerad: 2015
stenbräcka
sten|bräcka
substantiv
~n ‑bräckor • en växt
| Singular | |
|---|---|
| en stenbräcka | obestämd form |
| en stenbräckas | obestämd form genitiv |
| stenbräckan | bestämd form |
| stenbräckans | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| stenbräckor | obestämd form |
| stenbräckors | obestämd form genitiv |
| stenbräckorna | bestämd form |
| stenbräckornas | bestämd form genitiv |


