publicerad: 2015
befordringsreform
be·fordr·ings|re·form
substantiv
~en ~er • till befordring 1 reform
| Singular | |
|---|---|
| en befordringsreform | obestämd form |
| en befordringsreforms | obestämd form genitiv |
| befordringsreformen | bestämd form |
| befordringsreformens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| befordringsreformer | obestämd form |
| befordringsreformers | obestämd form genitiv |
| befordringsreformerna | bestämd form |
| befordringsreformernas | bestämd form genitiv |


