publicerad: 2015
bimotiv
bi|mot·iv
substantiv
~et; pl. ~ • till motiv 1,2 bi- 1
| Singular | |
|---|---|
| ett bimotiv | obestämd form |
| ett bimotivs | obestämd form genitiv |
| bimotivet | bestämd form |
| bimotivets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| bimotiv | obestämd form |
| bimotivs | obestämd form genitiv |
| bimotiven | bestämd form |
| bimotivens | bestämd form genitiv |


