publicerad: 2015
bimåne
bi|måne
substantiv
~n ‑månar bi- 1 måne
| Singular | |
|---|---|
| en bimåne | obestämd form |
| en bimånes | obestämd form genitiv |
| bimånen | bestämd form |
| bimånens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| bimånar | obestämd form |
| bimånars | obestämd form genitiv |
| bimånarna | bestämd form |
| bimånarnas | bestämd form genitiv |


