publicerad: 2015
bind
bind
substantiv
~et; pl. ~ • tvärgående snöre el. upphöjning i bokrygg
| Singular | |
|---|---|
| ett bind | obestämd form |
| ett binds | obestämd form genitiv |
| bindet | bestämd form |
| bindets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| bind | obestämd form |
| binds | obestämd form genitiv |
| binden | bestämd form |
| bindens | bestämd form genitiv |


