publicerad: 2015
improvisationskonst
im·pro·vis·at·ions|konst
substantiv
~en ~er • till konst 1,2 improvisation
| Singular | |
|---|---|
| en improvisationskonst | obestämd form |
| en improvisationskonsts | obestämd form genitiv |
| improvisationskonsten | bestämd form |
| improvisationskonstens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| improvisationskonster | obestämd form |
| improvisationskonsters | obestämd form genitiv |
| improvisationskonsterna | bestämd form |
| improvisationskonsternas | bestämd form genitiv |
SAOL
