publicerad: 2015
karit
kar·it
[‑i´t]
substantiv
~en ~er • mest i pl.; endera av de tre gracerna; skönhetsgudinna
| Singular | |
|---|---|
| en karit | obestämd form |
| en karits | obestämd form genitiv |
| kariten | bestämd form |
| karitens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kariter | obestämd form |
| kariters | obestämd form genitiv |
| kariterna | bestämd form |
| kariternas | bestämd form genitiv |


