publicerad: 2015
kratt
kratt
substantiv
~et; pl. ~ • ⟨prov. (mest sydsv.)⟩ busksnår, snårig småskog
| Singular | |
|---|---|
| ett kratt | obestämd form |
| ett kratts | obestämd form genitiv |
| krattet | bestämd form |
| krattets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kratt | obestämd form |
| kratts | obestämd form genitiv |
| kratten | bestämd form |
| krattens | bestämd form genitiv |


