publicerad: 2015
retmedel
ret|medel
substantiv
‑medlet; pl. ~, best. pl. ‑medlen • till reta 2 1medel 1
| Singular | |
|---|---|
| ett retmedel | obestämd form |
| ett retmedels | obestämd form genitiv |
| retmedlet | bestämd form |
| retmedlets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| retmedel | obestämd form |
| retmedels | obestämd form genitiv |
| retmedlen | bestämd form |
| retmedlens | bestämd form genitiv |


