publicerad: 2015
retningströskel
ret·nings|tröskel
substantiv
~n ‑trösklar • till tröskel 2 retning
| Singular | |
|---|---|
| en retningströskel | obestämd form |
| en retningströskels | obestämd form genitiv |
| retningströskeln | bestämd form |
| retningströskelns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| retningströsklar | obestämd form |
| retningströsklars | obestämd form genitiv |
| retningströsklarna | bestämd form |
| retningströsklarnas | bestämd form genitiv |


