publicerad: 2015
retor
ret·or
substantiv
~n ~er [‑o´r‑] • vältalare under antiken
| Singular | |
|---|---|
| en retor | obestämd form |
| en retors | obestämd form genitiv |
| retorn | bestämd form |
| retorns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| retorer | obestämd form |
| retorers | obestämd form genitiv |
| retorerna | bestämd form |
| retorernas | bestämd form genitiv |


