publicerad: 2015
retoriker
ret·or·ik·er
[‑o´r‑]
substantiv
~n; pl. ~ • vältalare
| Singular | |
|---|---|
| en retoriker | obestämd form |
| en retorikers | obestämd form genitiv |
| retorikern | bestämd form |
| retorikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| retoriker | obestämd form |
| retorikers | obestämd form genitiv |
| retorikerna | bestämd form |
| retorikernas | bestämd form genitiv |


