publicerad: 2015
retning
ret·ning
substantiv
~en ~ar • retande av organ; till reta 2
| Singular | |
|---|---|
| en retning | obestämd form |
| en retnings | obestämd form genitiv |
| retningen | bestämd form |
| retningens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| retningar | obestämd form |
| retningars | obestämd form genitiv |
| retningarna | bestämd form |
| retningarnas | bestämd form genitiv |


