publicerad: 2015
uppdragning
upp|drag·ning
substantiv
~en ~ar • särsk. till dra upp 1
| Singular | |
|---|---|
| en uppdragning | obestämd form |
| en uppdragnings | obestämd form genitiv |
| uppdragningen | bestämd form |
| uppdragningens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| uppdragningar | obestämd form |
| uppdragningars | obestämd form genitiv |
| uppdragningarna | bestämd form |
| uppdragningarnas | bestämd form genitiv |


