publicerad: 2015
befraktare
be·frakt·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. befraktarna befrakta
| Singular | |
|---|---|
| en befraktare | obestämd form |
| en befraktares | obestämd form genitiv |
| befraktaren | bestämd form |
| befraktarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| befraktare | obestämd form |
| befraktares | obestämd form genitiv |
| befraktarna | bestämd form |
| befraktarnas | bestämd form genitiv |


