publicerad: 2015
improvisationskonst
im·pro·vis·at·ions|konst
substantiv
~en ~er • till konst 1,2 improvisation
Singular | |
---|---|
en improvisationskonst | obestämd form |
en improvisationskonsts | obestämd form genitiv |
improvisationskonsten | bestämd form |
improvisationskonstens | bestämd form genitiv |
Plural | |
improvisationskonster | obestämd form |
improvisationskonsters | obestämd form genitiv |
improvisationskonsterna | bestämd form |
improvisationskonsternas | bestämd form genitiv |
