publicerad: 2015
marinkår
mar·in|kår
substantiv
~en ~er • till 2marin 1 kår
| Singular | |
|---|---|
| en marinkår | obestämd form |
| en marinkårs | obestämd form genitiv |
| marinkåren | bestämd form |
| marinkårens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| marinkårer | obestämd form |
| marinkårers | obestämd form genitiv |
| marinkårerna | bestämd form |
| marinkårernas | bestämd form genitiv |


