publicerad: 2015
stenbrott
sten|brott
substantiv
~et; pl. ~ • till brott 2 sten 1
| Singular | |
|---|---|
| ett stenbrott | obestämd form |
| ett stenbrotts | obestämd form genitiv |
| stenbrottet | bestämd form |
| stenbrottets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| stenbrott | obestämd form |
| stenbrotts | obestämd form genitiv |
| stenbrotten | bestämd form |
| stenbrottens | bestämd form genitiv |


