publicerad: 2015
stabilisator
stab·il·is·at·or
[‑a`t‑]
substantiv
~n ~er [‑o´r‑] • anordning som minskar krängning på båt el. flygplan
| Singular | |
|---|---|
| en stabilisator | obestämd form |
| en stabilisators | obestämd form genitiv |
| stabilisatorn | bestämd form |
| stabilisatorns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| stabilisatorer | obestämd form |
| stabilisatorers | obestämd form genitiv |
| stabilisatorerna | bestämd form |
| stabilisatorernas | bestämd form genitiv |


