publicerad: 2015
balansnummer
bal·ans|nummer
substantiv
‑numret; pl. ~, best. pl. ‑numren • till nummer 2 balans 1
| Singular | |
|---|---|
| ett balansnummer | obestämd form |
| ett balansnummers | obestämd form genitiv |
| balansnumret | bestämd form |
| balansnumrets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| balansnummer | obestämd form |
| balansnummers | obestämd form genitiv |
| balansnumren | bestämd form |
| balansnumrens | bestämd form genitiv |


