publicerad: 2015
balansroder
bal·ans|roder
substantiv
‑rodret; pl. ~, best. pl. ‑rodren balans 1 roder
| Singular | |
|---|---|
| ett balansroder | obestämd form |
| ett balansroders | obestämd form genitiv |
| balansrodret | bestämd form |
| balansrodrets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| balansroder | obestämd form |
| balansroders | obestämd form genitiv |
| balansrodren | bestämd form |
| balansrodrens | bestämd form genitiv |


