publicerad: 2015
balanskrav
bal·ans|krav
substantiv
~et; pl. ~ • till balans 2 krav
| Singular | |
|---|---|
| ett balanskrav | obestämd form |
| ett balanskravs | obestämd form genitiv |
| balanskravet | bestämd form |
| balanskravets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| balanskrav | obestämd form |
| balanskravs | obestämd form genitiv |
| balanskraven | bestämd form |
| balanskravens | bestämd form genitiv |


