publicerad: 2015
balansproblem
bal·ans|pro·blem
substantiv
~et; pl. ~ • till balans 1,2 problem 1
| Singular | |
|---|---|
| ett balansproblem | obestämd form |
| ett balansproblems | obestämd form genitiv |
| balansproblemet | bestämd form |
| balansproblemets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| balansproblem | obestämd form |
| balansproblems | obestämd form genitiv |
| balansproblemen | bestämd form |
| balansproblemens | bestämd form genitiv |


