publicerad: 2015
balanspunkt
bal·ans|punkt
substantiv
~en ~er balans 1 punkt 1
| Singular | |
|---|---|
| en balanspunkt | obestämd form |
| en balanspunkts | obestämd form genitiv |
| balanspunkten | bestämd form |
| balanspunktens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| balanspunkter | obestämd form |
| balanspunkters | obestämd form genitiv |
| balanspunkterna | bestämd form |
| balanspunkternas | bestämd form genitiv |


