publicerad: 2015
hånfullhet
hån|full·het
substantiv
~en ~er hånfull
| Singular | |
|---|---|
| en hånfullhet | obestämd form |
| en hånfullhets | obestämd form genitiv |
| hånfullheten | bestämd form |
| hånfullhetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| hånfullheter | obestämd form |
| hånfullheters | obestämd form genitiv |
| hånfullheterna | bestämd form |
| hånfullheternas | bestämd form genitiv |


