publicerad: 2015
hångel
hångel
[håŋ´el]
substantiv
hånglet • ⟨vard.⟩ erotiskt kelande
| Singular | |
|---|---|
| ett hångel | obestämd form |
| ett hångels | obestämd form genitiv |
| hånglet | bestämd form |
| hånglets | bestämd form genitiv |


