publicerad: 2015
ordningsregel
ordn·ings|regel
substantiv
~n ‑regler ordning 1 1regel
Singular | |
---|---|
en ordningsregel | obestämd form |
en ordningsregels | obestämd form genitiv |
ordningsregeln | bestämd form |
ordningsregelns | bestämd form genitiv |
Plural | |
ordningsregler | obestämd form |
ordningsreglers | obestämd form genitiv |
ordningsreglerna | bestämd form |
ordningsreglernas | bestämd form genitiv |